Muskelterapeut og idrettsmassasje for alle - Massasje Bergen

MTT-metoden kan behandle alt hverdagslige plager til mer komplekse skader. Her finner du en liste over noen av problemområdene terapeutene våre fokuserer på.

Nakkesmerter

Det finnes mange forskjellige typer nakkesmerter som har ulike årsaker. Enkle (eller ukompliserte) nakkesmerter er det vanligste. Det er ofte ikke mulig å finne årsaken til nakkesmertene. Det kan skyldes stress eller at nakken har vært i en uheldig stilling for eksempel når du sover. Nakkemusklene eller ligamentene (leddbåndene som holder benstrukturer sammen) kan være forstrukket. Hos eldre mennesker kan årsaken ligge i slitasje på virvlene i nakken og de støtdempende putene mellom dem (mellomvirvelskivene). Noen ganger kan en nerverot som kommer ut mellom benstrukturene i nakken, bli klemt eller skadet. Det kan skje når et ben eller en mellomvirvelskive trykker på nerven. Whiplash «nakkeslengskade» er vanlig ved bilulykker og idrettsskader. Det henvises til egen informasjon om whiplash.

De fleste typer nakkesmerter starter akutt og blir vanligvis bedre i løpet av et par dager. Nakken er øm og smertefull, spesielt når den beveges. Smerten kan stråle ut til hodet og skuldrene. Hvis armen eller hånden føles nummen og svak eller du kjenner sitring, bør legen orienteres. Dette kan skyldes problemer med en nerve i nakken. Det kan være prolaps eller en muskelspasme som fører til klem på en nerve. Lege bør kontaktes hvis nakkesmertene ikke blir bedre i løpet av et par dager eller hvis smertene blir verre. Legen kan utelukke alvorlige årsaker til nakkesmertene ved å undersøke nakken. Det kan være aktuelt med henvisning til røntgen av nakken eller MR. Noen ganger tas det blodprøver for å utelukke mer alvorlige tilstander

Skuldersmerter

Smerter i skulderen er svært vanlig og kan ha flere forskjellige årsaker som kan   diagnostiseres og behandles hos kiropraktor. Alle armbevegelser er avhengige av en god, normal rytmisk bevegelse mellom   skulderblad, rygg, krageben og skulder. Dersom skuldermekanikken ikke fungerer, vil dette gi feilbelastninger i nakke, rygg, skuldre og armer. Den vanligste årsaken er oftest pga. feilbelastning over tid.

Senebetennelse i skulderen oppstår ofte i hoved-stabilisatorene til skulderleddet. Symptomer kan være: skarp smerte i skulderen når en løfter armen sideveis og opp, særlig over skulderhøyde, smerter om natten, spesielt ved ligging på skulder. Verk i overarmen rett nedenfor skulderen, noen ganger helt ned i underarm og hånd. Hoven, varm og øm muskulatur.

Frossen skulder er betennelse i skulderleddets leddkapsel som ofte oppstår spontant, er svært smertefull den første tiden samtidig som skulderleddet stivner og vanskeliggjør løft av armen. Etter hvert avtar smertene, men skulderleddet er fortsatt stivt i mange måneder. De fleste blir bra etter hvert og får bevegeligheten tilbake i løpet av 1‐2 år!

Korsryggsmerter

Opptil 80% av befolkningen har ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet, og rundt 50% har hatt slike plager i løpet av de siste 12 måneder. Dagsprevalensen er 15%, og residivhyppigheten er stor. Ingen enkeltlidelse koster samfunnet mer i form av trygdeutgifter. Det er mange strukturer i og rundt ryggsøylen som antas å kunne gi opphav til nokså identiske smerter: mellomvirvelskiver, fasettledd, muskulatur og muskelfester. Mange pasienter har stramme og ømme muskler, men betydningen av dette er usikker. Vi vet ikke i hvilken grad muskelstramningene er den primære årsak til, eller en følge av andre årsaker til smertene.

Dette er viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, men det er ikke grunnlag for å gi råd om røykeslutt, og vektreduksjon og mer trening for å forebygge ryggsmerter. Det siste gjelder primærforebygging av ryggplager. Ved sekundærforebygging av residiverende ryggepisoder har veiledet og tilrettelagt trening imidlertid effekt. Mye løfting, vridning, ensformig arbeid, helkroppsvibrasjon, samt mistrivsel i jobbsituasjonen er vist å henge sammen med økt rapportering av symptomer.

Prolaps

Ryggsøylen består bl.a. av ryggvirvler og mellomvirvelskiver. Mellom‐ virvelskivene har som oppgave å være støtputer og sørge for bevegelse i ryggen. De består av en myk geleaktig kjerne med en stivere men samtidig ganske myk kapsel rundt. Dersom kapselen svekkes, kan en utposing på skiven inn i ryggmargskanalen oppstå. Dette kalles en prolaps. Prolaps kan gi ulike symptomer. Typisk er utstrålende smerter til bein, nummenhet, kraftsvikt. Lokale smerter i rygg og sete‐/ hofteområdet er også vanlig. Smertene forverres gjerne ved bevegelse og belastning av ryggen.

Senebetennelse

Kroniske seneplager i akillessene eller håndledd, eller en tilstand som tennisalbue, skyldes ikke betennelse.

Fremdeles bruker mange begrep som akilles-senebetennelse, og mange leger skriver ut betennelsesdempende medisiner til disse pasientene. Dette er det liten vits i. Vi har en stor jobb når det gjelder å informere om at disse tilstandene ikke skyldes betennelse, men overbelastning.

Sener kan skades på ulike måter, både akutt og ved belastning over tid. En akuttskade, hvor senen rives totalt eller delvis over, skjer dersom kraftutviklingen i muskulaturen overstiger senens tåleevne. Hos barn kan det, på samme måte som ved leddbåndskader, også forekomme avulsjonsfrakturer. Hvis en sene derimot gjentagende ganger belastes litt mer enn hva vevet tåler, kan det føre til en svekkelse av senen. Her vil mengden av bindevev reduseres og fiberorganiseringen endres noe som vil gjøre den svakere over tid. Sener er den vevstypen som oftest rammes av belastningsskader.

Knesmerter

Knesmerter kan ha mange årsaker. Knærne er store ledd som utsettes for store belastninger. I kneleddet finnes ben og brusk, dessuten leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. Rundt kneleddet er det dessuten sener og muskler. Alle disse strukturene kan gi opphav til smerter i kneet

Idrettsskader

Den beste måten å redusere risikoen for skader er å sørge for å være i god form, ikke overstige eget ferdighetsnivå og å sørge for tilstrekkelig oppvarming før aktiviteten. Skader i forbindelse med idrett og fysisk aktivitet utgjør 17 prosent av alle personskader i Norge. Idrettsskader varierer fra ukompliserte skader som går over av seg selv, til mer alvorlige skader. I dette bilaget går vi gjennom de vanligste idrettsskadene, hvordan du kan forbygge dem og hva som er god førstehjelp når uhellet først er ute.

Kroniske smerter

Smertene kan være akutte eller langvarige (kroniske). De akutte smertene er sjelden et alvorlig terapeutisk problem og svarer som regel bra på analgetika eller årsaks relatert behandling. Akutte muskel-skjelettsmerter svarer som oftest bra på analgetika eller fysioterapi som tar sikte på å gjenopprette funksjonen. Til å begynne er behandleren her gjerne aktiv og pasienten passiv. De langvarige ikke-maligne smertene er derimot mer komplekse og ofte svært vanskelige å behandle. Her bør pasienten være den aktive parten, og behandleren bør ha en rådgivende funksjon, inkludert å stimulere pasienten til aktivitet.

Spenningshodepine

Spenningshodepine kalles også tensjonshodepine. Denne typen hodepine er enten episodisk og sjelden, episodisk og hyppig, eller den er kronisk. Hodepinen kalles kronisk dersom den er tilstede mer enn 15 dager i måneden over minst tre påfølgende måneder. Ofte utløses episodene med smerte av ulike former for stress. Spenningshodepine utgjør mer enn 75 prosent av tilfellene av hodepine som det søkes hjelp for i allmennpraksis, men mange med spenningshodepine søker ikke lege. Det er litt flere kvinner enn menn som plages med denne typen hodepine.

Bekken/hofte plager

Bekkensmerter er ikke farlig, men det er et varsel som du skal ta hensyn til. Den kan fort gå over, men kan være et signal om at noe ikke er som det skal være. Kanskje belaster du kroppen på en uhensiktsmessig måte? For å redusere smerter og forebygge forverring bør du oppsøke lege eller manuellterapeut for henvisning til fysioterapi.

Ryggsmerter

De fleste mennesker har ryggsmerter en eller flere ganger i livet. Ettårsprevalensen avhenger av hvordan ryggsmerter defineres, men i flere studier rapporterer ca. halvparten av befolkningen at de har hatt ryggsmerter siste år. Ryggsmerter er den største enkeltårsak til sykefravær. Kostnadene utgjør ca. 2 % av brutto nasjonalproduktet.

Fysisk aktivitet har generelt positive effekter på rygg- og magemuskulatur og mellomvirvelskiven, men det er begrenset dokumentasjon for at fysisk aktivitetsprogrammer eller ergonomi forebygger ryggsmerter. Noen idrettsutøvere er mer utsatt for ryggsmerter enn andre, for eksempel roere og langrennsløpere sammenliknet med orienteringsløpere. Uvante fysiske aktiviteter medfører ofte forbigående smerte og stølhet. Dette kan være meget ubehagelig, men er en normal og ufarlig fysiologisk reaksjon.

Beinhinnebetennelse

Beinhinnebetennelse blir forårsaket gjerne av en kombinasjon av ytre og indre faktorer. I likhet med andre belastningsskader er beinhinnebetennelse ofte framkalt med for rask økning av treningsmengde og/eller økt intensitet på hardt underlag, dårlige sko og kanskje trening i et kaldt miljø. Hos løping er dette svært utbredt på grunn av mange repeterte slag og vibrasjoner. Det er også andre mulige årsaker for beinhinnebetennelse. Risikoen øker dersom du har skeiv beinstilig, overpronasjon eller skeiv rygg osv. Men ofte er beinhinnebetennelse en blanding av fysiologiske årsaker og belastning gjentakende over tid.

Ta kontakt i dag for behandling og timebestilling.

FREMTIDENS MUSKELTERAPEUTER OG IDRETTSMASSØRER

ADRESSE

Nygårdgaten 4

5015 Bergen

Norway

KONTAKT OSS

post@bergenmttsenter.no

 

Betalingsmuligheter

© Bergen MTT Senter (org: ...)